Før frokost måtte jeg ut å fotografere en siste tur. Det var 15 kalde og Longyearbyen viste seg fra en av sine beste sider.

Etter fotoseansen ble frokost og kaffe inntatt. Det var med godt humør men også vedmod at vi forlot Rom 102 etter en shoppingtur i Longyearbyen. Oppholdet hadde bydd på mange opplevelser, ikke bare utfluktene, men opplevelsen av samfunnet og samtalene med de lokale. Hvor mange hadde vi ikke møtt som sa at de bare skulle være ett år eller to. Årene ble til alt fra 10- 40 år. Tanken har jeg hatt lenge før turen men nå begynner tanken å bli til en plan. Ett år eller to? Eva er med og Oskar har ingen valg. Men ikke før om fem-seks år. På Svalbard har du det meste. Thairesturant, spa, flere gode sportsbutikker, skole og flere barnehager, KB(verdens 6 beste bar med ca 300 sorter whisky), matbutikk osv. Hit skal jeg igjen.

Flyturen hjem var fantastisk. Strålende sol og 0 turbulens. Det var skyfritt der vi fløy fra Svalbard så vi fikk sett laaaaaange snødekte fjellområder. Det var også skyfritt når vi passerte De syv søstre.

I dag leide vi skuter for å dra litt på egenhånd. Siden jeg hadde husket våpenkortet ble min jobb å skaffe våpen som isbjørnsikkerhet. Vi fikk aldri snurten av den men det er best å være på den sikre siden. 

Været var bra med ca 12 kalde. Lyset var fantastisk i det solen farget omgivelsene.

Vi fikk et lite glimt av den gule kula mellom to fjell før vi kjørte videre. Været i de dalene vi kjørte i var helt annerledes enn ute på de store flatene. Fallvinder kovet opp snøen. Etter hvert ble vi sultne og returnerte til Longyearbyen. Her kikket ingen rart på deg når du kom inn på Kroa med ansiktsmaske og rifle. 

Rifla ble levert til betjeningen før menyen ble hentet.

Etter maten til vi turen opp på Longyearbreen. Der blåste det en del. Vi dro ned i isgrotten der oppe. Det var nesten som de andre grottene jeg har vært i men uten alle sidegangene og at veggene var av is. Trang var den heller ikke. En med klaus ble stående igjen sammen med en som fikk røykebehov. Jeg og Frank Robert entret hullet og ble imponert over veggene som inneholdt både  stein, sand og luftbobler. 

Senere på kvelden satt jeg og Frank Robert på stua. Plutselig så jeg en pelsrygg med kort hale rett ved vinduet. En Svalbardrein hadde tatt turen inn i bebyggelsen. Jeg fikk bilde av den da den forlot inngangsdøra.

Dagen startet med felles frokost. 

Halv ni ble vi hentet av Niklas i Better Moments. I dag var det tur til Barentsburg som var på dagsorden. Det blåste kraftig så god bekledning var særdeles viktig. Vi fikk låne gode ytterklær, votter, ansiktsmaske, sko og hjelm med briller med i prisen.

Skal man ut på tur på Svalbard må man også tenke ekstra på sikkerhetsutstyr. Vi kom over to som ikke hadde det. En norsk og en fra utlandet. Den ene sa han var kjent men spurte etter veien til Barentsburg før de kjørte videre. Senere kom de bort fra hverandre. For å gjøre en lang historie kort så hjalp vi dem før vi fortsatte. De hadde IKKE alt de trengte for å overleve et par dager om uhellet skulle skje.

Vel framme i Barentsburg fikk vi russisk mat og en liten guidet tur på stedet av en russisk guide.

På bildet ser vi skolen i Barentsburg. 

På tur tilbake til Longyearbyen ble det Whiteout. Det eneste vi så var ryggen på guiden vår. Da vi kom fram til Longyearbyen fikk vi en vodka for å avrunde turen på russisk vis. Vi var fornøyde med guiden og vi kunne mer om Svalbards historie etter turen. Som avslutning på dagen ble det mat på Kroa. 

Dagen starter med en god frokost på Rom 102. Svalbards rimeligste overnatting tror jeg med frokost men helt kurant. Hit skal jeg igjen. Per Morten og jeg til bords mens Clas er ute i telefonen med Mona. 

Vi fortsetter dagen med å dra innom Longyearbyen og suger inn tilværelsen. Jeg ser allerede for meg minst ett år her!  Vi får lett kontakt med folk, fastboende som turister. Jeg ser allerede nå at man opplever mye bare med å oppholde seg blandt de lokale. Dette er et spesielt samfunn. Vi tar en liten lunch på verdens nordligste sjokoladeri. De lager egen sjokolade. Den perfekte gave til min bedre halvdel. Etter å ha kjøpt den mest estetiske vakre sjokoladen jeg har sett (og dyreste) skjer det. De tre musketerer sitter og aner fred og ingen fare. Plutselig hører vi fra en kar:"Er det her det er party?"... Jeg løfter blikket å skjønner ikke det jeg ser. Jeg ser på Clas og Per Morten og opp igjen på karen. Da går det opp for meg hvem som står der. Min gode venn og jakt kamerat Frank Robert. Som i filmen "De tre musketerer" med Charlie S. ble de tre musketer til fire. Han hadde ringt meg bare tyve minutter tidligere å pratet litt og lurte på hva vi holdt på med og hvor vi var. Jeg ble lurt igjen.

Det var fantastisk å endelig komme til Longyearbyen. Etter å ha lempet inn sekker og kofferter på overnattingsstedet Rom 102 dro vi til handlegaten. Jeg kjøpte en skinnlue som jeg har tenkt på i mange år.

Etterpå ble det thaimat. Meget godt og kontrastfylt med tanke på omgivelsene. For å si det slik... Det var krutt i maten. Så pass sterkt at Clas ble våt i pannen av svette og Per Morten og undertegnede fikk rennende nese. Det var godt med kald drikke til maten!!!