Halv elleve sier Eva at jeg skulle kanskje ringt Clas for å høre om han var klar til avreise. Nei det trengs ikke mente jeg. Men jeg lot meg overtale. 22.45 ringte jeg Clas. "Er du klar til å dra?". Clas svarer at det er ikke noe å stresse med. "Vi skal jo ikke dra før i morgen så jeg har god tid". Da ble jeg litt satt ut. " Vi drar med toget i natt" sier jeg. Etter å ha overbevist mannen i den andre enden ble det stille noen sekunder. "Eg må pakk. Hade". Clas fikk det travelt ja. Han rakk toget og vi lo av det hele over en kald en i NSB variant av en restaurant.  

Det var en deilig dag. Vi tok turen rett utenfor huset og fyrte opp bålet sammen med ungene. Turen trenger som sagt ikke være så lang.

Vi fikk gjort slutt på elgkuas lidelser. Det viste seg at den ene bakfoten var ute av ledd. Vi fikk en vetrinær til å se på dette som sa at elgkua hadde gått slik minst en måned og hadde det ikke godt. Det var bra vi fikk tatt ut elgen.

Her står jeg ved elgkua. Frank Robert er fotograf. Bård og Trond kom også for å ta en titt. Naturen kan være nådeløs og da føles det godt å vite at avgjørelsen var helt rett.

Jeg og Frank Robert kom over en halt elg. Vi fikk fellingstillatelse fra kommunen og satte til skogs. Vi overnattet på elghytta som kalles Helheim. Den rommer fem sengeplasser på ca 10 kvadrat, altså en perfekt jakthytte. Hytta er døpt av den ene onkelen min. Her ble det godt og varmt etter litt fyring. Det knitret i ovnen og det luktet kaffe og parafinlampe i hytta. Hytta er uten strøm så kontrasten er stor fra hverdagen vi lever i.

Bildet over er tatt utenfra.

Morgenen var magisk. Det å ligge på benken i sovepoen å se ut mens veden knitret og varmet opp hytta var magisk.

Vi fikk ikke tak i elgen denne helga men det var en fin tur.